Sissel Hamre Dagsland
Bergens Tidende 16. desember 1998

Om å forstå ikonkunsten

Det er utgangspunktet for Solrunn Nes» bok om ikonkunsten, «Mysteriets formspråk», nettopp utgitt på Alma Mater forlag. Hun er vestlending og hardingjente, men også en kunnskapsrik og etter hvert veletablert ikonkunstner. Ikonenes stiliserte, kontemplative ro og deres for oss så fremmedartede symboler vekker både en fascinasjon og en undring med mangfoldige spørsmål, som Solrunn Nes nok har møtt mange ganger.

Som kirkeutsmykker og utstillende kunster, gjennom undervisning i middelalderkunst (Universitetet i Bergen) og forelesninger har hun også gjort mye for å formidle svarene. Strengheten i forbildene og konvensjonene balansert mot en forsiktig videreutvikling innenfor ikonkunstens faste rammer, ikonenes ganske spesielle plass i gudstjenesten og i personlig andaktsliv, den krevende teknikken og de bibelske og historiske forutsetningene for det rike symbolspråket: alt dette har Solrunn Nes fortalt om og forklart i de forskjellige sammenhenger. Nå er dette sammenfattet i boken, som er illustrert med eksempler fra hennes egen ikonkunst.

For Solrunn Nes har det alltid vært viktig å forklare den kirkelige disiplinen og autoriteten ikonmaleren er underlagt, når hun presenterer sine egne ikoner. Hun gjør det nå igjen i boken: i den øst-kirkelige tradisjonen har ikonene fått en så klar funksjon i forkynnelse og formidling av kirkens dogmer at både motiver, formspråk og symboler er ganske faste og konsistente. Likevel er det ingen kopiering som finner sted når et nytt ikon blir malt, men snarere en «kreativ dialog» mellom ikonmaler og modell.

Solrunn Nes fikk innledningsvis opplæring i russisk ikonmaling i Finland i 1983, og fortsatte sin utdanning ved Kunstakademiet i Aten. Med sine egne ikoner har hun åpenbart vært innom svært mye av ikonmaleriets rike motivkrets. De gir fyldige illustrasjoner til hennes gjennomgang av en rekke vanlige ikonmotiver, deres teologiske betydning og faste, tilhørende symboler. De avbildedes attributter og gester følger også et fast mønster.

Bredden er stor når det gjelder framstilling av Kristus alene og av Maria med Jesusbarnet, med nyanseforskjeller som kan kreve omfattende forklaringer. Ikonene er også befolket av evangelister og apostler, patriarker og profeter, engler og helgener, biskoper og klosterstiftere, og enda noen flere. Alle har de sine historier, som ikonene antyder i talende detaljer.

Solrunn Nes gir også en åttetrinns forklaring på den rent tekniske siden av ikonmaleriet, fra preparering av treplaten til forgylling, fargeblanding og bildefremstilling etter både gresk og russisk tradisjon. Boken blir til sjuende og sist en både vakker og opplysende grunnlærebok om ikoner for alle som står fjernt fra denne tradisjonen, men ikke kan unngå å føle dens tiltrekningkraft.